NULL ALKOHOL!

Først en liten update fra helgen i Casa Malou.

Vi har hatt en fin helg, typisk fredags kveld med gullrekka en sliten prinsesse etter en lang uke i barnehagen. Og romantisk dinner for tre på lørdag. Før jeg dro videre rett over gata på vinings og hygge hos en venneinne. Godt å ha så mange gode venner boende i samme gate som en selv. Litt som Wisteria Lane. 

Nå skal vi ut å gå i den nye Ekebergparken deretter spise lunsj med Farmor og tante på Colonel Mustard. Ønsker alle en finfin søndag.

NULL ALKOHOL – Oktober/ november 2010

Høsten har kommet for fullt, mine dager går som regel til hvile, hente krefter og ukentlige sykehus besøk. 

Vi var og er en god vennegjeng som har holdt sammen i mange år. Vi har reist på mange hytteturer sammen til Hafjell (på firmahytta til en god venninne) og Hemsedal(Veslestølen hytte nr.49 og 50) opp igjennom årene. Vi er som regel 14 fjellgeiter på tur. Disse turene er fantastiske og skapt mange gode minner som ligger hjerte mitt nært. Denne høsten stod nok en hyttehelg for tur og jeg da som den eneste kunne ikke røre Alkohol!! Våre hytteturer bestod av god mat, alkohol, spill, friluft og ski på beina. Jeg stilte meg selv mange spørsmål; hvordan vil dette bli? Har jeg nok energi til gjennomføre en hyttetur? Vil jeg føle meg utenfor? Det var ikke noe alternativ for meg å ikke bli med, jeg elsker jo å være sammen med vennene mine og livredd for å gå glipp av noe. Jeg bestemte meg for at jeg bare måtte gjøre det beste ut av det. Jeg fant de mest "utsøkte" alkoholfrie vinene og alkoholfritt øl. Medisinene mine ga jo meg som sagt tidligere en del energi så dette måtet jo bare bli nok en fin tur. Bare det å komme meg bort fra leiligheten som jeg følte meg ganske fanget i og ikke minst gleden av å være sammen med så mange flotte folk.

                     Endelig ankommet den fine hytta på hafjell Lot`s of Love på Lovly!

Helgen var fantastisk selv om det ikke ga meg like mye å drikke eple cider og utvannet liksomvin til middagen og festligheter på kvelden. Men veldig glad for at jeg dro, en skikkelig vitamin innsprøyting.

I helgene ellers er vi jo en vennegjeng som liker å ta oss en fest og i denne perioden var vi ute på byen så å si hver helg. Og igjen, sosial som jeg er ville jeg jo selvfølgelig bli med ut så langt det lot seg gjøre. Jeg dro optimistisk på polet prøvde ut nye vin varianter med null alkohol. Skal selvfølgelig innrømme at jeg synes det var utrolig kjipt til tider, singel jente på 29 år som stod på byen og drakk vann eller sprite (så det i så fall skulle se ut som en drink). Til noen av mine venners store skrekk fikk jo jeg med meg alt som skjedde og kunne selvfølgelig på søndags brunsjen fortelle alle hva som hadde skjedd kvelden i forveien til minste detalj. Så lyspunktet i min ultra kjedelige hverdag gledet jeg meg til de helgene hvor jeg orket å være sosial med venner.

Leververdine mine gikk sakte men sikkert ned men langt fra stabile og normale. Jeg synes det var og er veldig urettferdig at dette skjedde nettopp meg. Som min fastlege sier, dette var så uflaks som det kan få blitt. Så de dagene jeg orket så begynte tanke å svirre rundt dette med, de som står bak denne mirakelkuren de må jo stå til ansvar for dette? I det minste gi meg en real unnskyldning. 

Nå begynner min personlige kamp mot helsekost bransjens hvitsnipper.

Fortsettelse følger…