SYNDEREN
Jeg fant synderen! Trodde jeg... det var selvfølgelig min kjære
hund Mauritz som hadde fått lopper. Det bar rett til dyrlegen for å
få loppe medisin. Men der konstaterte de at han var frisk som en fisk(hund), ikke en loppe
å se.
Hverdagen fortsatte jeg ble stadig mer uvel, hadde mørk urin, krittfarget avføring, dårlig matlyst og orket ikke tanken på kaffe
som jeg vanligvis er avhengig av. Kiloene rant av, det var jo en ”positiv” ting
tenkte jeg der og da. Det var jo nettopp noe av det jeg ville oppnå.
Så er jeg tilbake på jobb og en kollega sa til meg at jeg
hadde veldig rar farge på øynene, jeg svarte pent tilbake at jeg har grønne
øyne så sikkert derfor?!
Nå hadde det gått vel ett par uker og var blitt såpass
dårlig at jeg ringte å bestilte time hos fastlegen. Dette var en mandag men
tidligste timen de hadde ledig var onsdag kl 10.30. Jeg booket selvfølgelig den
timen samtidig som jeg håpet at energien skulle komme tilbake, for det skulle
den nemlig ifølge denne kuren jeg tok. Jeg sovnet på sofaen etter
jobb og skulle på boksetime kl.20. Dro meg ned til SATS møtte min kjære
venninne som jeg trente med. Det første hun sier er; har du sett deg i speilet?
Ehhh..nei, jeg er bare trøtt, sovna på soffan. Sa til henne at jeg ikke var helt i
slaget og derfor kanskje ikke klarte å yte det beste på trening. Jeg fullførte
timen med ett ork.
GUL SA DU??
Så meg deretter i speilet i garderoben sammen med min
venninne og vi begge utbryter. JEG er jo helt GUL!! Til og med det hvite i øynene var gult…ja da snakker vi sånn ekkel ”selvlysende” gul.
Bra jeg skal til
legen på onsdag tenkte jeg. Onsdagen kom og i
lunsjen bar det av sted til fastlegen, det var veldig mye å gjøre på jobb
iom det var messeuke rett rundt hjørnet. Så jeg sa hadet og vi sees om en liten
time til mine kolleger.
Kommer inn til Fastlegen, forteller symptomene og han
begynner å ringe rundt. Jeg var jo som sagt ganske så brun etter ferien men han
så at jeg var gul i øynene. Han virket stresset mens jeg satt der litt uvitende på
hva som egentlig skjedde. Han nærmest kastet meg på dør med en bunke med
papirer og sa jeg måtte rett opp på Aker Sykehus for å ta noen prøver. Jeg reiser da innom jobb for å beklage meg
ovenfor mine kolleger om at jeg må videre for å ta noen flere prøver. Tar med meg
vesken, pc’en og treningsbaggen, jeg skulle tross alt rekke en corepuls time
kl.17.00 på SATS sagene :) Kommer opp til Aker sykehus, spør meg litt rundt og de
sender meg videre innover i gangene. Og til slutt kommer jeg frem til en skranke
de ser på meg, sier hei og tar papirene jeg har i hånden jeg står der fortsatt som et lite
spørsmålstegn. Så kommer det 4 sykepleiere med en seng, jeg får da ett navnebånd
rundt håndleddet og de ber meg om å legge meg ned på sengen.
Jeg
begynner med en litt nervøs latter og sier tror dere har feil person jeg skulle
bare ta noen prøver. De spør deretter hva jeg heter og jeg ser på navnelappen
at det står mitt navn. Jeg får en hel del elektroder på brystet og en sånn
hjerte maskin tilkoblet. Tror jeg befant meg på Akutten.
Fortsettelse følger i morgen...