GREYS AKER SYKEHUS
Jeg begynner med en litt nervøs latter og sier tror dere har
feil person jeg skulle bare ta noen prøver. De spør deretter hva jeg heter og
jeg ser på navnelappen at det står mitt navn. Jeg får en hel del elektroder på
brystet og en sånn hjertemaskin tilkoblet. Tror jeg befant meg på Akutten. Det
flyr hvitkledde mennesker ut og inn. Jeg prøver å spørre noen hva som skjer og
hvor lang tid dette tar. Han ene mannlige sykepleieren som sitter og passer på
denne maskinen sier at jeg må i hvert fall se for meg noen timer. Du er lagt inn på sykehus nå. What?!
Lagt inn…jeg følte meg snytt, skulle jo bare ta noen prøver. I et virrvarr av
hvitkledde så kommer det omsider en lege som sier; du har gulsott.
Ehh, javel...er det ikke bare babyer som får det? Nei, det
tilsier at leveren din ikke fungerer som den skal. Jeg blir litt satt ut.
Tenker først og fremst på de som er på jobb, der vet jeg det er alt for mye å
gjøre. Og jeg prøver å si at jeg må rekke en treningstime kl fem, da var det en
streng hvitkledd som sa ”den timen kan du bare glemme”.
Jeg ble selvfølgelig litt sur iom at jeg var så godt i gang
med trening og liker lite at andre bestemmer hva jeg skal gjøre. Timene går,
mamma har kommet og det var jeg veldig glad for. Det var fortsatt ingen som
fortalte så mye og jeg tok en haug av tester. En veldig hyggelig lege kommer
inn på rommet, han er den første som setter seg ned og snakker med meg. Han er
kirurg på gastro medisinsk avdeling. Han forteller meg at jeg høyst sannsynlig
har gallestein. Den fjerner vi med en liten operasjon i natt så er du hjemme
igjen om en dag eller to. Fjuuuuu! Ok, da er det bare å sette i gang tenker
jeg, kjør på!
Leverprøvene kommer tilbake og jeg får da vite at
leververdiene er alt for høye.
Litt vel teknisk her:
ALAT: 901(som skal være under 45), ASAT: 816 (helst under 35).
Bilirubin:113 (helst under 26). For å være ærlig skjønte jeg ikke mye av det der
og da, men har lært en hel del i etterkant skal sies.
Jeg skulle så ta MR for å lokalisere gallesteinen de skulle
fjerne. På første MR fant de ingenting, ikke andre heller. Det ble faktisk fire
runder med MR med og uten kontrastvæske. Jeg begynner å bli ganske utålmodig, jeg var jo også fastlenket til min kjære ”Caroline” (hun ble døpt Caroline iom jeg nettopp hadde lest bloggen til fotballfrua og hun er jo veldig petit person(bare godt ment)) Deretter var det meg og Caroline med intravenøst.
Gikk nå rundt der i min ”sexy” blå skjorte og skravlesjuk
som jeg er snakket jeg med alt og alle (vel og merke de som var (fysisk)oppgående).
Jeg trillet rundt på en søt gammel dame som satt i rullestol. Så kommer den
hvitkledde Mc Dreamy tilbake og ser på
meg og lurer på hvorfor jeg er så oppegående? Svarte pent og pyntelig at jeg kjedet meg. Og han lurte på hvordan jeg klarer å stå på
beina ikke minst går rundt her som ingenting har skjedd. Ut i fra prøvene mine
skulle jeg vært helt sengeliggende. Jeg ble
beordret inn på rommet igjen.
Fortsatt venter jeg jo bare på denne quick fix operasjonen
så blir alt bra igjen. Men den gang ei, de finner ingen stein og jeg får en ny
lege blir overflyttet til Gastro medisinsk avdelig. Der kommer en eldre utgave
av Mc.Steamy (som han kanskje engang hadde vært) Han var en sånn koselig
bestefar type aka Eric Forrester fra tv serien Glamour. Han ser ut som og viser
seg til å være verdens snilleste. Han setter seg ned med sitt milde vesen og
forteller at vi vet faktisk ikke hva som er galt med deg! What?! Jeg er jo på et
sykehus dere skal jo vite og ikke minst finne ut av det.
Du må nok være her noen dager så vi får testet deg mer. Jeg
var jo ikke videre interessert i det, men hadde jeg noe valg? Men gudskjelov
hadde jeg jo med pc’en og satt og jobbet innimellom prøver og
legevisitter. Men ble stadig dårligere
så de satt meg på noen medisiner som skulle hjelpe. Kiloene fortsatte å rase
av, på knappe 3 uker hadde jeg gått ned 7kg. (dette var jo rene mirakelkuren
men det gikk vel litt vel fort)...
Fortsettelse følger...
For å hoppe frem i nåtid, går resten av dagen min til å besøke bestefar levere frøkna til mamma så skal vi på konsert med KLOVNER I KAMP! Det kan jo bare bli en perfekt kveld og natt.
I morgen står jeg og to venninner på Vestkanttorget der vi skal selge unna klær og stæsj. Så ta turen dit om dere er i O-town.
Ha en fin fredag, sola smiler husk å smile tilbake!
